Bilder

Legger bare til noen bilder!!

Stranda!!

Arbeidsplassen min.

Palmer! Jeg elsker palmer

Her er Hildegunn og jeg i Las Pakmas, en by som er ligger ca en time fra Arguineguin. Den er på størrelse med Oslo og har mange kule butikker, blandt annet ZARA! Hurra for dem.

Her er det kortskriving på gang. Jeg har ikke sendt de enda,da. Hvis du vil ha kort, så legg igjen adr, så skal jeg sende deg et kort og gjøre deg sjalu=)

På dette bildet ser du sjømannskirken. Du hadde i alle fall sett det hvis bildet var litt større,

men det er det jo ikke. Kirken har ensykt fin beliggenhet.

Jada, de er her. Firfisler, jeg hater firfisler.

Dette er utsikten fra leiligheten min. Nå lyver jeg egentlig litt,

for jeg må lene meg ganske langt ut og snu meg godt til høyre før jeg ser sjøen.

Synes dette var så herlig. Spaniolene er flotte folk.

Disse tar en liten pause fra fiskingen.

Lokal konkurranse

Vi kjenner alle til konkurranseidretten.
Og på en eller annen måte tror jeg vi alle er involvert. Selv har jeg en far som er hyperinterresert i fotball. Han ser alt som går ann å se, og sitter alikevel igjen med følelsen av å ha sett for lite.
Foball er jo en ting. Og jeg tror alle sitter inne med en mening om jente VS guttefotball.
Jeg er ikke helt inn i det, men jeg har skjønt såpass at gutter og jenter spiller separert, og at til og med ikke pappa følger med på jentefotball. (Unnskyld Ingrid)
Som jente synes jeg jo at dette er litt dumt.

Etter 3 år på idrettslinja på videregående har jeg tenkt, er all sport diskriminerende? Er det ikke noen konkurranse hvor gutter og jenter konkurrerer sammen?

JO! Her på Gran Canaria er det faktisk det. Jeg vet ikke helt om det ansees som en idrettsgren, det gjør det vel trolig ikke, men her går det i alle fall sport i det. Jeg snakker selvfølgelig om den lokale konkurransen der både gutter og jenter deltar i èn og samme konkurranse:
Hvem har den minste bikinien?

I fotballen er det vel bare å innse at det er guttene som kommer best ut, men i denne bikinisporten er det faktisk jentene som leder i sine bittesmå fargesprakende string-bikinier. Bikinioverdel derimot er et fremmedord her på Gran Canaria. Det hører jo ikke stranden til. (dumme, dumme nordmenn som bruker det.- meg selv inkludert om du måtte lure)

Jeg er vant med badeshorts hos det mannlige kjønn i Norge. Her derimot har guttene truser. Ikke like små som damenes, men noen har klart å finne truser på størrelse med junior, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er jo ikke så rart ettersom slagodet i sporten er:
Hvorfor etterlate noe til fantasien?

Retningslinjene i sporten er like for kjønnene: hår er usexy. Alt skal fjernes både hos gutter og jenter. Her er det noen unntak hos guttene, men stort sett ser du ingen hår hverken på legger, lår, mage, bryst, rygg, armhuler eller armer.

For å konkludere: Det finnes en idrett som ikke er kjønsdiskriminerende der gutter og jenter konkurrerer i samme klasse OG der jentene stikker av med den usynlige ledertrøye (ettersom en synlig trøye ville være en veldig dårlig premie i denne sportsgrenen.)

Takk Gran Canaria!

Drama i nummer 7

Hendelsen tok sted i leiligheten til den norske innvandreren Marit Johansen sent på kvelden 23. August.
Den 20 år gamle jenta hadde tidligere på kvelden vært på sjømannskirken for å ta noen telefoner. Hun hadde ikke vært hjemme i mer enn noen minutter før hun oppdaget at hun ikke var alene i leiligheten der hun samme dag hadde satt inn nyinnkjøpte ting fra IKEA.
Naboer kan fortelle at de hørte skrik fra nummer 7, etterfulgt av gjentatte bankelyder.

En opprørt Marit forklarer at hun ikke på noen måte hadde gitt uttrykk for at hun ønsket besøk på sene nattetider, men at inntrengeren tok seg godt til rette på kjøkkengulvet.

Marit kom uskadet ut av det hele, men måtte ta lakenet sitt og gå til sin gode kollega i leiligheten ved siden av og tilbringe natten der.
"Jeg innså vel egentlig at slaget var tapt i samme øyeblikk jeg så kakkerlakken." innrømmer offeret til maritjohansen.blogspot.com.

Det er nå handlet inn innsektsspray som er sprayet rundt i leiligheten , og som står klar på nattbordet i tilfelle gjentatte besøk.

Marit er ved godt mot og hevder hun har kommet styrket ut av hendelsen.
"Jeg var ikke redd i det hele tatt!" forteller hun. "Dessuten har jeg aldri sett en kakkerlakk før." legger hun til, godt viten om at hun lyver med det første utsagnet.

For maritjohansen.blogspot.com :
Marit Johansen, Gran Canaria - Arguineguin

Gran Canaria, baby;)

Det er tirsdag 18. august og dagen før avreise. Flyet fra Sogndal går kl ganske tidlig, så vekkerklokken er satt til 0505 tirsdag 20. august. Så derfor er det jo greit å legge seg tidlig. Men det er ikke så lett å sove når det svirrer SÅ mange tanker i hodet.
Men tre timer søvn blir det da i alle fall denne natten.

SÅ var dagen kommet. Avreisedagen!

Etter 5 1/2 time med fly ble Hildegunn og jeg tatt i mot på flyplassen av Arvid, en mann som om mulig er koseligere enn Ole Brum og Julenissen til sammen. Han kjørte oss hjem til leilighetene våre, før han tok oss med ut på en kinarestaurant like ved der jeg bor. Deilig!

Ja, leiligheten..
Jeg var superspent...
Og joda, den er bra. Jeg har tatt bilder av den som jeg skal legge ut her. (men så glemte jeg kabelen til kameraet hjemme i Noregs land, så det får bli litt seinere)
Leiligheten er ikke superstor, men den holder jo for meg. Veggene er blå, ligner litt på en bassengbunn for de som måtte like det, men tror den er ganke nyoppusset.
3. etasje,nummer 7. Me like!
Og jeg tenker.. Dusjhode er oppskrytt. Jeg kan dusje i bare slangen. Og det gjør jo ikke noe med litt strøm i den heller!? (Dette skal ordnes altså!)

Om sjømannskirken har jeg bare gode ord å si. For en stab som jobber her. De er herlige folk, og jeg har blitt så supert tatt i mot.
Og Hildegunn, den andre ettåringen, er også helt konge! Jeg har jammen vært heldig=)

Det er forresten ikke feil med sol og fint vær, stranden, bading, bikiniskille, restaurater og SYDEN heller. :)

Velkommen på besøk!

Snart boarding!

Da er det 12 dager igjen til jeg flytter ut av Norge og ned til varmere strøk i Gran Canaria.

Jeg går med konstante sommerfugler i magen. (lurer på hvordan de kom seg inn dit!?) Merker at jeg er veldig spent.

Etter en så fin sommer sommer med så mange gøye folk, er det med litt blandede følelser jeg flytter langt vekk..

Men jeg gleder meg også! Jeg er jo utrolig heldig=)

Håper mange kommer på besøk i løpet av året som kommer.

Legger ved noen bilder av hva jeg drar fra og hva jeg drar til!

Fil 4, 4-7

Gled dere i Herren alltid! igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud med takk!

ROSA!!

Jeg må bare stolt vise frem bilder av noe som føles som babyen min.

En søt liten rosa PC.

Er den ikke fin?

Spesiell takk til Terje, min venn, for god hjelp med bestilling.

Sommeren 09

På en skala fra 1 - 4, hvor bra er egentlig denne sommeren?? Jeg tror jeg må si ca 1000.
Jeg vil jo si at sommeren startet allerede i vår. (defenisjon lært på Skjærgårds: Det er sommer når man blir solbrent for første gang).
Siste tiden på BIG var herlig! For å nevne noe, beachvolley, grilling, bading til knærne, bikiniskille, is, Grimstad, avslutning med masse grining og gode, gode folk. Ja, når enden er god er allting godt!


Så var det klart for årets sommerjobb: leir!
Yepp, det er faktisk sommerjobben min i år. Jeg har hatt den glede å jobbe med Terje, Jolle, Anstein og Elisabeth i Team Agder. Vi er ansatt av Normisjon for å planlegge og utføre leirer i region Agder. Ja, det var i alle fall planen. 6 leirer skulle det bli, men kun 3 ble gjennomført. Det viser seg nemlig at barn og unge i Agder fylke ikke er så supergira på leirfronten. Så i skrivende stund skulle jeg egentlig vært på en Ungdomsleir, som desverre ble avlyst på grunn av for få påmeldte. Det var jo utrolig trist. MEN.. Ingen ting er så dumt at det ikke er godt for noe.
For her står vi i jobb, uten en jobb å gjøre. What to do? Joda, vi skal være med på Sommer i Sør. Sommerstevnet til Normisjon på Bibelskolen. Hurra!! Så vi har nå fått ansvar for barneforkynnelse på Amigosfestivalen. Min oppgave er å holde bibeltimer for barn fra 7-8 år.
Her kommer mange gamle kjente BiG-fjes, så det gleder jeg meg veldig til.



Forrige uke var det pakket og klart for Skjærgårds. Og, halleluja for ei uke.
Det var blå himmel så langt en kunne se, sola steikte (både i og utenfor teltet) og stemingen var på topp. Selv fikk jeg stå på stand for Bibelskolen, noe som var veldig gøy. Det gjorde at jeg ble kjent med mange nye folk rundt om kring fra Norges land. Herlig! Og gamle kjente.
Å møte Frk Marit Neset var en fryd, og det var godt å få en skikkelig prat med hun igjen. Også møtte jeg jo Simon med venner, Elisa, noen Hadelendinger og masse BiGfolk.
Alt var rett og slett vidunderlig, bare sånn for å bruke et ord jeg ikke vanligvis bruker.

Jeg er jammen heldig! To tomler opp for denne sommeren.

sååå snill!!

Jeg må bare dele noe jeg syntes var så flott rett og slett.
På mandag for en uke siden var jeg i Bergen by på innføringskurs med ettåringene i sjømannkirken. Jeg reiste fra solfylte Grimstad og lite visste jeg at i vestlandsbyen Begren var det ikke samme solingscæret som på sørlandet. Jeg hadde nok pakket litt feil(?)
I alle fall... Da jeg var ferdig på kurste og trasket i min t-skjortelignende genser, kjente jeg regndryppene komme fra himmelen og jeg småløp mot flybussen som jeg forresten ikke fant med det første, de har flyttet den. Men da jeg kom løp etter bussen, akkurat i tide sto det en mann i trappa inn til bussen. Han gikk rett og slett ut av bussen og slapp meg forbi. Jeg følte meg nesten som en kjendis i noen sekunder. Det var jo utrolig snilt, og degt har jeg aldri før opplevd av en villt fremmed mann på sikkert 45 år.
Jeg syntes det var flott, og det satte bare kronen på en ellers spennende og motiverende dag.

sånn vær er det på BiG om dagen!!

Og en annen ting. Jeg vet ikke om noe snillere enn nå en gutt låner bort jakken til en jente, men det er jo en annen sak...

Fest og glede, dans og sang!!

Jeg er en nasjonalist!
Uten tvil. Jeg elsker Norge. Og jeg elsker Eurovision Song Contest.

Det ble litt av en fest, først da Norge kom videre fra Semifinale nr 2 den 14. mai, men festen nådde nye høyder da Norge vant med våre 401 poeng 16. mai.
Her på bibelskolen ble det arrangert et arrangement for Grimstadungdom, og jeg skal love deg at jeg var så lite samarbeidsvillig som det går ann å bli når det gjaldt denne festen. Barnslig lite samarbeidvillig. Jeg hadde nenlig bare en ting i sikte denne kvelden - Grand Prix!
Så da jeg egentlig skulle gå vakt hele kvelden rundt om på området, ble det dårlig stemning i leiren. (Unnskyld det alle sammen).
Men ingen bibelksole uten engler, denne dagen var det Håvard som var min reddene engel.
Han steppet inn, og byttet sin oppgave med min. Jeg fikk stå i Cafè og se alt sammen.
Og det ble mer enn èn tåre i øyekroken da vinneren ble utropt. Jeg grein som en unge!!
Jeg har aldri vært så stolt over å være norsk.

Grand Prix er i Norge til neste år!!!
Men hvor er jeg da?? Gran Canaria...



http://www.youtube.com/watch?v=fBFFlL58UTM

Glimt fra BiG

Nå er første halve året på Bibelskolen over.
Nå har jeg gått her i ei skoleuke, og det har vært veldig bra.
Her er noen bildeglimt fra første uka!

her er det huspokalcup! tema, barnefest..

Julaften!!

Etter en kveld som dette har jeg ikke annet valg, enn å sitte her i sofaen og smile.
Ved siden av meg ligger storebror og sover i den andre sofaen, mens resten av huset ligger frodelt på ulike soverom, godt fornøyd med dagen og kvelden. Selveste julekvelden!
Ribbelukta henger fortsatt litt igjen her i huset i Sogn, hvor det forøvrig har vært en hvit jul i år.

Jeg må si jeg ble lettere sjokkert da jeg åpnet gaven fra Kristian i kveld. Et fotoapparat!!
Mannen er jo helt gal.
Men det var ikke bare bror sine gaver som fallt i smak. Jeg fikk kjempemasse fint som for eksempel te, lys, kaffe, parfyme, ullsokker, gitar, DVD, klær, t-skjorte i Malin og Marit-motiv, abn på jentebladet Kamille, penger og andre koselige ting.

Så til alle sammen!
Tusen takk for at du har bidratt til at denne kvelden ble så fin.

Snart jul!!

Jeg må bare skrive det ned, for å virkeliggjøre detta her!!

Om 2 uker, bare 2 uker altså, er det 1. søndag i advent!

Det vil ogå si at første semester er ferdig på BiG. Da er vi halvveis dere.
Også er det vel på tide og tenke på hva vi skal igjen til høsten, da?
Noen som veit noe enda?
Snakker vi Bergen eller Oslo elle..? Jeg vl være der dere er!!

Ønskeliste til jul

Selvom jeg har mest lyst til å glefse når jeg ser at julepynten pryder butikkene rundt om her på sørlandet, må jeg innrømme at det egentlig er ganske koselig å se julekuler, pepperkaker og julebrus rundt om kring.

Men grunnen til at jeg egentlig skriver dette innlegget, er jo rett og slett for å informere dere, kjære lesere, hva jeg ønsker meg til jul!! =)
Så hvis du tenker, Ja, Marit skal få en julegave av meg i år, så har jeg laget en liten (egentlig ganske stor) ønskeliste nedenunder.
Egoistisk? ja!!


ting:
- fotoapparat
- epileringsmaskin
- bibeloversikt, sånne små lapper til å sette inn i bibelen for å få overskikt over bøkene
- bibelbok, sånn tøyetui til å legge bibelen inni
- Scrap book ting
- Sex and the City - the movie
- Frustrerte fruer sesong 4 (jaaaaaa!!!)
- romantiske komedier - DVD
- "En shoppoholiker" bøkene
- abn på koselig blad, eks. KK, Det Nye osv.
- kule bilder, maleri

klær:
- lange, hvite, brune, svarte, lilla eller grå singletter
- kul lue til skisesongen
- svart stort eller lilla (silke?) sjal
- skivotter, vand og vindtett
- lang, hvit, tynn genser
- Gavekort på Vero Moda
- Gavekort på sportsbutikk
- Gavekort på Norwegian eller Wideroe, hvis det går ann!?


- hjemmestrikka ullsokker!! =)

Pizza - jøde - kristen!?

Har du noen gang tenkt over første gangen du smakte pizza??
Denne gangen var nok grunnlaget for om du likte pizza, eller ikke!!
Så pizzen god ut?
Var kokken flink?
Hvordan var det etter dine forventninger?
Tenkte du; dette vil jeg spise mer av!!

Dette virker kanskje helt merkelig å skrive om.. men jeg har en liten tanke bak.. veit ikke om paralellen er så god,men.

Kanksje dette eksempelet er bedre!?
Har du noen gang møtt en jøde?
Slik du oppfattet han/henne.. vil ikke det lære deg mer om jødedommen enn noen andre religionsbok ville lært deg?
Tenk, at å komme litt inn på personen vil avgjøre hvordan bilde du har, ikke bare av dette mennesket, men av alle jøder!!

Så kommer poenget med dette lille innlegget...
Vi som kristne sitter med et kjempeansvar! Vi er et mindretall, og vi kjenner nok mange ikke-kristne rundt om kring. Og hvordan de oppfatter deg og meg, vil avgjøre hvilket bilde de har av kristendommen.
Viser vi i måten vi oppfører oss på, det bibelen sier vi skal gjøre?
Viser vi nestekjærlighet?
Hvordan er språket vi bruker?
Baksnakker du mye?

Så herved er utfordringen gitt (like mye til meg selv), lev som en disippe!!
Kanskje det vil bli ringvirkninger

Kanskje du blei litt provosert? Dette er kjempevanskelig, og det er jo ikke noe vi MÅ!!
Husk at det står i bibelen:

For av nåde er dere frelst, ved tro.

Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.

Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.

Efeserne 2, 8-9

en bussjåfør- en mann med godt humør??

Jeg må nesten fortelle om en liten del av min 13 timers lange busstur fra Kristiansand til Sogndal hjem til høstferie. Jeg hadde sikret meg et sete på 2. rekke for å slippe å bli bil(buss)syk og timene gikk...
Da jeg nærmet meg Lærdal, kvalm av kjedsomhet, kom jeg på at jeg kunne jo like greit ta opp telefonen og underholde meg litt. Og siden min veldig gode venninge, Frk Neset i disse dager drar til Uganda, kunne jeg slå 2 fluer i en smekk; Høre stemmen hennes for siste gang på ei god stund og gjøre reisen betydelig koseligere.
Etter en 10-12 minutter med snakking om både det ene og det andre, både latter og en smak av litt mer seriøsitet kommer bussjåføren bak til meg, prikker meg på skulderen og sier at nå må jeg skru av telefonen. Jeg blir litt "tumsen" - hvis det er et ord, men synes ordet passer bra..
I alle fall. Jeg avslutter fort, legger på og spør sjåføren som sikkert var i sine "glade" 50 år.
Han orket ikke å høre på meg sitte og snakke i timesvis i telefon sa han, halveis ropte han ut i bussen. Det måtte jeg skjønne. Jeg hadde visst ingen form for respekt for andre, som kunne sitte sånn og snakke i telefon.
Jeg følte en salig blanding av offentlig latterliggøring av meg som person, men også for sjåføren selv.
Da han var ferdig, og jeg fikk unnskylt meg litt, uten helt å angre noe særlig på det jeg hadde gjort, føler jeg en liten seier over "en bussjåfør med godt humør", for samtlige av de som sitter rundt meg, tar opp telefonen og begynner å snakke i egne mobiltelefoner.
En mor som sitter på setet foran meg tar fram en PC og setter på Donald Duck til sønnen sin, men god lyd som høres godt bakover i bussen.

Det hører også med til historien at jeg har en tendens til å snakke litt høyt, særlig når jeg blir gira. Og det blei jeg jo i denne samtalen. Mulig jeg hadde blitt irritert selv!!