.. synger et boyband i en sang. Dette er feil! for det vanskeligste ordet å si er nok "hade".
Dette har jeg opplevd på kroppen nå flere ganger. Den første gangen, litt mer alvorlig enn den andre, men ukoselig var felles for begge opplevelsene.
Første avskjeden som satt seg fast var avskjeden med Hadeland for nå 3 år siden, da mamma og pappa flyttet for godt til Sogn. Da ble det takk og farvel med Hadeland, noe som viste seg å bli vanskeligere enn jeg trodde og førte til sykemelding og dårlig stemning.
Men ingen ting er så vondt at det ikke er godt for noe. For om ikke mamma og pappa hadde flyttet til Sogn, hadde ikke jeg begynt på Framnes. Og Framnes viste seg jo å være DIGG!
Å være avgangselev på Framnes har vært helt fantastisk. Og alle vennene en får på en internatskole som Framnes er nesten ubeskrivelig. Folka der er jo helt fantastiske. Og det siste året kunne jeg ikke hatt for uten.
Men denne tiden måtte jo også bli ferdig. Og et nytt avskjed sto for dør. Og tro meg, det var trist! Tårene lå nok lett tilgjengelig fra før, etter en miskykket muntlig eksamen tidligere på dagen som også krevde sitt av tårereportuaret mitt, men tårene kom da det var tid for å si hade med halvøya der jeg bodd og tilbrakt de siste 3 årene av livet mitt.
Men et tårevåt farvell er likevel godt. Det betyr bare at jeg har hatt det bra, og at jeg kommer til å savne alt det jeg har fått oppleve under Framnestiden og vennene jeg har fått.
Denne gjengen her er det ikke rart jeg har blitt glad i, og at det var vanskelig å ta avskjed med..
mandag 23. juni 2008
søndag 8. juni 2008
Bergens heldigste jenter
Tirsdag formiddag satt vi noen jenter og planla bursdagen til ei av mine beste venninder, Marit. Vi fant ut at det hadde virkelig vært gøy om vi hadde fått tak i billetter til premieren på "Sex and the City" the movie. Men vi regnet jo med at alle billettene var long gone. Men da vi gikk inn på internett så vi at kl 2100 i KP 2, en litt mindre sal på Bergen kino, var det ingen solgte billetter, Mens på alle andre forestillinger var alt utsolgt. Vi blei kjempeglad og ikke minst forundret og bestillte med det samme. 4 flotte billetter midt i salen. Vi ringte også Egon restaurant og bestilte bord, ordnet så vi fikk låne bil og alt var klart for at bursdagsfeiringen skulle starte.
Etter mye skryting og gledessnakk over dagen som skulle komme ,var det endelig klart for selve bursdagen. Det var meget god stemning i bilen på vei inn til Bergen by og vi trappet opp på den rosa løpreren utenfor kinoen ikledd kjoler og høye sko og var klare for å hente billettene våre.
Dialog med damen i skranken:
Synnøve: Hei, vi skulle ha hentet noen billetter som er reservert på Ragnhild Tufteland vi. Sex and the City billetter kl 2100.
Dame: Ja et lite øyeblikk. (det går en liten stund) Hmm.. det var rart, jeg prøver igjen. Jeg kan ikke finne billettene deres skjønner du.
Synnøve: Ja ok. (vi merker at noe ikke er som det skal, og begynner å bli nervøse der vi står bak Synnøve.
Dame: Desverre, jeg kan ikke finne noen billetter. Men prøv i den andre skranken. Kanksje hun klarer det.
Vi er kjempespente og kjempeskuffa så en sog samme tid. Stemningen som for noen minutter siden var nådd et toppnivå, var nå ganske laber.
Vi tuslet bort i køen til den andre skranken og begynte på nytt.
Synnøve: Hei, vi har reservert noen plasser på Ragnhild Tufteland til Sex and the City i kveld kl 2100.
dame2: Ja, skal vi se her. (vi flokker oss rundt Synnøve og venter på å høre hva damen har å si. det går litt tid. Vi ser på hun at noe ikke er som det skal. ) Beklager altså, men jeg kan ikke fine deres billetter.
(vi prøver å skyte inn litt informasjon om når vi besillte. det var på tirsdag. vi hadde bestillet over internett og fått plasser i KP2 kl 2100. Damen smiler lurt og roper på en mann som står ved siden av, omringet av damer ikledd flotte kjoler i annlednig premieren.
Damen: Veit du hva? det er disse jentene som har klart å bestillt billetter til Sex and the City i KP2 kl 2100 i kveld. (Vi skjønner ingen ting, og bare stå der med foldede hender og håper dette vil ordne seg)
Mannen: Jasså, det er dere det,ja. Dere skjønner, disse billettene var lagt ut ved en feiltakelse. De er egentlig ikke til salg. Et firma har kjøpt opp den salen. Men ved en feiltakelse har de billettene blitt lagt ut for salg 10 minutter på tirsdag.
jeg sier: Men hva skjer da?
mannen: Dere får billetter til KP1 istedenfor. Premièrekvelden! Vi har lagt igjen noen billetter i tilfelle det skulle skje noe som dette.
Og slik fikk vi billetter til premieren som egentlig var solgt ut 15. mai. Mannen som hentet billettene våre kunne gledelig si at plassene vi hadde fått var noen av de beste plassene i hele salen, og senere ble vi omtalt som Bergens heldigste jenter.
Dagen ble helt fullkommen. Vi hentet kinobilllettene, dro opp på Fløyen med is og jordbær og satt der og nøyt solen og utsikten. Etterpå gikk vi på Egon og spiste deilig mat, før vi igjen trappet opp på den rosa løperen og nøyt den 2 timer og 20 minutters lange filmen.
Etter mye skryting og gledessnakk over dagen som skulle komme ,var det endelig klart for selve bursdagen. Det var meget god stemning i bilen på vei inn til Bergen by og vi trappet opp på den rosa løpreren utenfor kinoen ikledd kjoler og høye sko og var klare for å hente billettene våre.
Dialog med damen i skranken:
Synnøve: Hei, vi skulle ha hentet noen billetter som er reservert på Ragnhild Tufteland vi. Sex and the City billetter kl 2100.
Dame: Ja et lite øyeblikk. (det går en liten stund) Hmm.. det var rart, jeg prøver igjen. Jeg kan ikke finne billettene deres skjønner du.
Synnøve: Ja ok. (vi merker at noe ikke er som det skal, og begynner å bli nervøse der vi står bak Synnøve.
Dame: Desverre, jeg kan ikke finne noen billetter. Men prøv i den andre skranken. Kanksje hun klarer det.
Vi er kjempespente og kjempeskuffa så en sog samme tid. Stemningen som for noen minutter siden var nådd et toppnivå, var nå ganske laber.
Vi tuslet bort i køen til den andre skranken og begynte på nytt.
Synnøve: Hei, vi har reservert noen plasser på Ragnhild Tufteland til Sex and the City i kveld kl 2100.
dame2: Ja, skal vi se her. (vi flokker oss rundt Synnøve og venter på å høre hva damen har å si. det går litt tid. Vi ser på hun at noe ikke er som det skal. ) Beklager altså, men jeg kan ikke fine deres billetter.
(vi prøver å skyte inn litt informasjon om når vi besillte. det var på tirsdag. vi hadde bestillet over internett og fått plasser i KP2 kl 2100. Damen smiler lurt og roper på en mann som står ved siden av, omringet av damer ikledd flotte kjoler i annlednig premieren.
Damen: Veit du hva? det er disse jentene som har klart å bestillt billetter til Sex and the City i KP2 kl 2100 i kveld. (Vi skjønner ingen ting, og bare stå der med foldede hender og håper dette vil ordne seg)
Mannen: Jasså, det er dere det,ja. Dere skjønner, disse billettene var lagt ut ved en feiltakelse. De er egentlig ikke til salg. Et firma har kjøpt opp den salen. Men ved en feiltakelse har de billettene blitt lagt ut for salg 10 minutter på tirsdag.
jeg sier: Men hva skjer da?
mannen: Dere får billetter til KP1 istedenfor. Premièrekvelden! Vi har lagt igjen noen billetter i tilfelle det skulle skje noe som dette.
Og slik fikk vi billetter til premieren som egentlig var solgt ut 15. mai. Mannen som hentet billettene våre kunne gledelig si at plassene vi hadde fått var noen av de beste plassene i hele salen, og senere ble vi omtalt som Bergens heldigste jenter.
Dagen ble helt fullkommen. Vi hentet kinobilllettene, dro opp på Fløyen med is og jordbær og satt der og nøyt solen og utsikten. Etterpå gikk vi på Egon og spiste deilig mat, før vi igjen trappet opp på den rosa løperen og nøyt den 2 timer og 20 minutters lange filmen.
søndag 1. juni 2008
New York
Jeg har vært på mange spennede steder og fått mange gode minner fra hver enkelt plass.
Skoletur til Tunisia med kamelsafari 2 dager i Sahara, bading, soling, tilnærma lik ørkenrally med kjøring i sanddynene og bort til der hvor Star Wars ble filmet inn og eller soppleve Tunisias kultur.
Chamonix var jo DRITGØY! Å kjøre i ny puddersnø i sola nedover fjellet er muligens den beste følelsen jeg noen gang har hatt. Det kribler i beina bare jeg skriver om det.
Familieturer til syden er jo også alltids koselig.
Men den kuleste plassen jeg har vært, må være New York, nærmere bestemt Manhattan. Jeg var så heldig å få besøke denne byen i November, New York og 2 andre stater i USA.
"The City that never sleeps" blir det kalt, og det er ikke tull en gang. Jeg opplevde aldri å gå i en gate aleine. Det var folk over alt. Og alle mulige forskjellige slags folk. Jeg så ortodokse jøder; sortkledd og med langt skjegg, der var Hip Hop folk, punkere, nonner og mange pene mennesker. Det var noe som var litt spesielt med særlig jentene der, synes jeg. Alle var så pyntet hele tiden, bare på vanlige dager også. Høye sko, masse sminke, stelte negler og gjennomført stil.
Og menneskene der var så åpne. Sto jeg i kø på en klesbutikk, snakket de andre i køen til meg som den største selvfølge. Og de syntes det var kjempespennende at jeg var fra Norge.
På en butikk der jeg kjøpte meg noen øredobber kom jeg i snakk med en kar som jobbet i butikken og hjalp meg litt. Han spurte faktisk om han kunne få nr mitt så vi kunne møtes igjen seinere. Hehe.. jeg ble helt satt ut, og forklarte at det var ikke noe vits i. Rødmende betalte jeg og gikk fort ut igjen. Dette er jo sånn vi ser på amerikanske filmer, ler av og tenker at sånt skjer jo ikke i virkeligheten. Men besøk New York, og finn ut at sånn er det faktisk der.
Og byen er helt fantastisk i seg selv. Luktene, de høøøye bygningene som en kan få høydeskrekk bare av å se på, Starbucks, 5th Avenue, Hard Rock Cafè, Time Square, frihetsgudinnen og mye, mye mer.
Her er noen bilder fra turen vår i slutten av november 2007.
Mitt reisetips er herved New York. =)
Skoletur til Tunisia med kamelsafari 2 dager i Sahara, bading, soling, tilnærma lik ørkenrally med kjøring i sanddynene og bort til der hvor Star Wars ble filmet inn og eller soppleve Tunisias kultur.
Chamonix var jo DRITGØY! Å kjøre i ny puddersnø i sola nedover fjellet er muligens den beste følelsen jeg noen gang har hatt. Det kribler i beina bare jeg skriver om det.
Familieturer til syden er jo også alltids koselig.
Men den kuleste plassen jeg har vært, må være New York, nærmere bestemt Manhattan. Jeg var så heldig å få besøke denne byen i November, New York og 2 andre stater i USA.
"The City that never sleeps" blir det kalt, og det er ikke tull en gang. Jeg opplevde aldri å gå i en gate aleine. Det var folk over alt. Og alle mulige forskjellige slags folk. Jeg så ortodokse jøder; sortkledd og med langt skjegg, der var Hip Hop folk, punkere, nonner og mange pene mennesker. Det var noe som var litt spesielt med særlig jentene der, synes jeg. Alle var så pyntet hele tiden, bare på vanlige dager også. Høye sko, masse sminke, stelte negler og gjennomført stil.
Og menneskene der var så åpne. Sto jeg i kø på en klesbutikk, snakket de andre i køen til meg som den største selvfølge. Og de syntes det var kjempespennende at jeg var fra Norge.
På en butikk der jeg kjøpte meg noen øredobber kom jeg i snakk med en kar som jobbet i butikken og hjalp meg litt. Han spurte faktisk om han kunne få nr mitt så vi kunne møtes igjen seinere. Hehe.. jeg ble helt satt ut, og forklarte at det var ikke noe vits i. Rødmende betalte jeg og gikk fort ut igjen. Dette er jo sånn vi ser på amerikanske filmer, ler av og tenker at sånt skjer jo ikke i virkeligheten. Men besøk New York, og finn ut at sånn er det faktisk der.
Og byen er helt fantastisk i seg selv. Luktene, de høøøye bygningene som en kan få høydeskrekk bare av å se på, Starbucks, 5th Avenue, Hard Rock Cafè, Time Square, frihetsgudinnen og mye, mye mer.
Her er noen bilder fra turen vår i slutten av november 2007.
Mitt reisetips er herved New York. =)
mandag 19. mai 2008
null stress, russedress?
Da var den etterlengtede russefeiringen overstått.
Det var helt merkelig å ikke være den lille ungen som spurte: "Kan jeg få russekort?" , men faktisk være russen som delte det ut. Og det var til stor glede for mange. Det er vel egentlig ingen som leser det som står, men går til klassekameratene sine og måler hvem som har fått flest, før det trolig kastes i søpla. Ungene elsket oss - alle andre hatet oss. Og det er ikke så rart. Jeg merket det selv at når den røde buksen var på, levde jeg etter mottoet:
At 12 år med skolegang snart er ferdig, må jo feires på en eller annen måte. Det er jo helt uvirkelig. så lenge jeg kan huske, har jeg gått på skole. Nå skal jeg plutselig slutte. Ingen prøver, tentamner, lekser eller elevsamtaler. Nå starter alvoret!!
Men det skal bli godt med et friår nå før jeg virkelig tråkker ut i den virkelige verden.
Håper det blir digg på Big.
Det var helt merkelig å ikke være den lille ungen som spurte: "Kan jeg få russekort?" , men faktisk være russen som delte det ut. Og det var til stor glede for mange. Det er vel egentlig ingen som leser det som står, men går til klassekameratene sine og måler hvem som har fått flest, før det trolig kastes i søpla. Ungene elsket oss - alle andre hatet oss. Og det er ikke så rart. Jeg merket det selv at når den røde buksen var på, levde jeg etter mottoet:
At 12 år med skolegang snart er ferdig, må jo feires på en eller annen måte. Det er jo helt uvirkelig. så lenge jeg kan huske, har jeg gått på skole. Nå skal jeg plutselig slutte. Ingen prøver, tentamner, lekser eller elevsamtaler. Nå starter alvoret!!
Men det skal bli godt med et friår nå før jeg virkelig tråkker ut i den virkelige verden.
Håper det blir digg på Big.
mandag 14. april 2008
Å stå på ski!!
Hva er det beste du veit?
Er det å strikke, bade, synge, danse, lese ei god bok, spille volleyball eller fotball, eller kanksje å stå på ski? det sistnevnte er absolutt det beste jeg veit. ingen ting er som å stå på telemark. Alle tanker forsvinner og det handler kun om å renne nedover bakken med følelsen av pudder under skiene, og gjerne helt opp til rompa:)
For meg er det viktig å lovsynge Gud og takke for at jeg har det så bra. Men jeg får det ikke nødvendigvis ut ved å synge. Jeg er ikke veldig glad i å synge i full offentlighet alltid, selvom det av og til kan være deilig, hvis en klarer å stenge omverdenen ute.
Det jeg prøver å si er at det finnes mange måter å lovsynge på. Og jeg tenker at den beste måten å gjøre det på, må jo være å vie det du liker aller best, til Gud!? Når jeg står på telemark, prøver jeg å gjøre dette for Gud. Som en takk for at jeg får gjøre det! Skjønner?
Kanksje dette kan være noe du kan tenke på neste gang du gjør det du liker aller, aller best?
legger ved noen bilder fra turen til Chamonix med Framnes. Dette er noe av det kuleste jeg har vært med på, og det blir uten tvil ikke den siste ganger jeg besøker de franske alpene.
Er det å strikke, bade, synge, danse, lese ei god bok, spille volleyball eller fotball, eller kanksje å stå på ski? det sistnevnte er absolutt det beste jeg veit. ingen ting er som å stå på telemark. Alle tanker forsvinner og det handler kun om å renne nedover bakken med følelsen av pudder under skiene, og gjerne helt opp til rompa:)
For meg er det viktig å lovsynge Gud og takke for at jeg har det så bra. Men jeg får det ikke nødvendigvis ut ved å synge. Jeg er ikke veldig glad i å synge i full offentlighet alltid, selvom det av og til kan være deilig, hvis en klarer å stenge omverdenen ute.
Det jeg prøver å si er at det finnes mange måter å lovsynge på. Og jeg tenker at den beste måten å gjøre det på, må jo være å vie det du liker aller best, til Gud!? Når jeg står på telemark, prøver jeg å gjøre dette for Gud. Som en takk for at jeg får gjøre det! Skjønner?
Kanksje dette kan være noe du kan tenke på neste gang du gjør det du liker aller, aller best?
legger ved noen bilder fra turen til Chamonix med Framnes. Dette er noe av det kuleste jeg har vært med på, og det blir uten tvil ikke den siste ganger jeg besøker de franske alpene.
lørdag 22. mars 2008
mørkeredd!!
Hva er det med mørket som er så skummelt?
Denne påsken har jeg vært alene hjemme i huset, med unntak fra et fantastisk koselig besøk av gode venner på begynnelsen av ferien.
Å være alene på dagen er null stress. Bare sitte ute i solen, bake rundstykker, se på tv, slappe av osv. Men med en gang det begynner å bli mørkt ute, stivner jeg til. Jeg er fullstendig obs på alle lyder som måtte komme, øynene mine er overalt. Det er kjempeslitsomt... TVn må selvsagt være på hele tiden for å få tankene vekk.
1. etasjen er et ikke-tema, og hvis jeg av en eller annen grunn må gå ned dit, løper jeg så fort jeg kan ned, og løper opp igjen med hjertet godt opp i halsen og tårene lett tilgjengelig.
Og når jeg har kommet meg i seng, og ligger og svetter under dyna fordi det er så varmt, tør jeg ikke ta ut armer eller bein fordi jeg er redd noen skal ta dem. Men når jeg våkner dagen etter, føler jeg meg trygg sm bare det.
Det er jo bare tåpelig! og det er jeg fullt klar over.
Og hvorfor er det ikke skummelt når man er 2, men med en gang man er alene blir det så skummelt?
Håper dette er noe jeg vokser av meg...
Men englene passer på meg:) Heldigvis!!
Denne påsken har jeg vært alene hjemme i huset, med unntak fra et fantastisk koselig besøk av gode venner på begynnelsen av ferien.
Å være alene på dagen er null stress. Bare sitte ute i solen, bake rundstykker, se på tv, slappe av osv. Men med en gang det begynner å bli mørkt ute, stivner jeg til. Jeg er fullstendig obs på alle lyder som måtte komme, øynene mine er overalt. Det er kjempeslitsomt... TVn må selvsagt være på hele tiden for å få tankene vekk.
1. etasjen er et ikke-tema, og hvis jeg av en eller annen grunn må gå ned dit, løper jeg så fort jeg kan ned, og løper opp igjen med hjertet godt opp i halsen og tårene lett tilgjengelig.
Og når jeg har kommet meg i seng, og ligger og svetter under dyna fordi det er så varmt, tør jeg ikke ta ut armer eller bein fordi jeg er redd noen skal ta dem. Men når jeg våkner dagen etter, føler jeg meg trygg sm bare det.
Det er jo bare tåpelig! og det er jeg fullt klar over.
Og hvorfor er det ikke skummelt når man er 2, men med en gang man er alene blir det så skummelt?
Håper dette er noe jeg vokser av meg...
Men englene passer på meg:) Heldigvis!!
onsdag 19. mars 2008
testresultat
etter en yrkestest jeg tok på NAV sine hjemmesider, er dette resulatatet jeg fikk:
Tiltaksområdet
Dette er arbeid med prosjekter og tiltak, arbeid som ikke kan gjøres til rutine, arbeid som krever initiativ og handling, at beslutninger tas under usikkerhet og press, f.eks. bedriftsledelse, salg, entreprenørvirksomhet, reportasjearbeid og politisk arbeid. Interesse for dette området betyr at du ønsker utfordrende og spennende oppgaver. Du liker å gjøre deg bemerket, du vil være med der ting skjer, og du vil være med og bestemme hva som skal skje. Du liker å påvirke andre mennesker. Du liker å diskutere, konkurrere og hevde deg. Yrker har forskjellige krav til utdanningsnivå. Det er viktig at du vurderer hvor mye utdanning du er motivert for å ta og hva du mener at passer for deg. Her må du bygge på erfaringer fra den skolegang du allerede har.
mandag 10. mars 2008
Når blir en voksen?
Dette spørsmålet har vert et av flere diskusjonstemaer Ragnhild og jeg har hatt på skibussen i det siste.
Da vi var barn, tenkte vi at når en ble konfirmert; da var en voksen! Og selvom jeg på konfirmasjonsdagen følte meg ganske så stor, merket jeg fort at jeg ikke var så innmari voksen alikevel.
Men når en begynner på videregående, og jeg for min del flyttet hjemmefra; DA blir man vel voksen. Slipper å spørre mamma og pappa om lov til å reise på ting, og styrer sånn nogenlunne min egen økonomi. Problemet er bare at det er mamma og pappa som er inntektskilden. Så følelsen av å være voksen var enda ikke kommet for min del.
Men når en blir 18,da? Da blir man jo myndig og greier. Men jeg kan ikke si at jeg følte meg voksen da heller.(du kan jo vurdere selv, ut ifra bildet som ble tatt på min 18års dag). Nå er jeg forøvrig 19 år og føler meg ikke særlig voksen enda.
Nå tenker jeg at når jeg flytter helt for meg selv, får meg jobb og eventuelt familie eller no. DA er jeg der tenker jeg.
Men hva sier dere?? Når blir en voksen?
søndag 2. mars 2008
Karakterer og Rangering
Hva er din favoritt tv-serie, eller favorittfarge? Hva er det beste du veit på brødskiva eller hvem er din beste venn? Hvem er best i idretten eller hobbyen du driver med? Hvem får best karakter, eller nest best.. Er det slik at alt må rangeres? og gjør vi dette ubevisst?
Tenk, en skal ha den beste turvennen, eller best lese-til-prøvekompis, beste venn...
Jeg elsker å stå på telemark. Følelsen av å kjenne snøen under skiene enten i løpya eller utenfor i løssnøen er helt fantastisk. Følelsen av å reise bort fra verden, og bare renne nedover på ski - ubeskrivelig! Telemark er derfor naturligvis min fordypningsidrett her på Framnes.
Jeg vil kjøre så fort eller sakte jeg vil, og jeg vil kjøre akkuratt hvor jeg vil, uten å måtte tenke på en korrekt telemarksstil. (Jeg liker ikke å konkurrere)
Jeg vil kjøre så fort eller sakte jeg vil, og jeg vil kjøre akkuratt hvor jeg vil, uten å måtte tenke på en korrekt telemarksstil. (Jeg liker ikke å konkurrere)
Men etter vi fikk karakterene i telemark, ble litt denne frihetsfølelsen ødelagt. Vi ble rangert og satt opp mot hverandre. Da handlet det ikke om hvor gøy det er å stå på ski, men hvem som er best!! Og i tillegg hadde en teoridel masse å si på karakteren vi fikk. provoserende!! Jeg har ikke valgt å gå idrettslinje for å få flere teorifag. men dette er jo en annen sak.
Jeg ble kjempeskuffa over karakteren, særlig fordi læreren som satte karakteren virkelig har peiling og har gitt en helt rettferdig karakter! Og når jeg står på ski med de som jeg alltid står på ski sammen med, veit jeg at de er bedre enn meg
. Sånn har jeg ikke tenkt før.
. Sånn har jeg ikke tenkt før. Har ikke tenkt ferdighet verken på de eller på meg,
satt opp mot hverandre..
Men for all del.. jeg skjønner at det må settes karakter!!
Jeg blir vel ikke ferdig med rangeringen etter Framnes heller.
Det er trolig bare en smaksprøve på "den virkelige verden".
Der venter den beste jobbsøknaden, hvem har best inntekt,
best utdanning, best yrke, best kjæreste osv...
Ønsk meg lykke til der ute!!
onsdag 27. februar 2008
Styrt av TV?
Her sitter vi; Ragnhild, Synnøve, Malin og meg og har sett ferdig en episode av "Sex and the City". Da den ble ferdig swichet vi fort over på tv`n, da det var klart for 9 av10 nordmenn på TV2. Tidligere i kveld har vi sett Hotell Cæcar, Farmen og nå altså dette.
Er livene våre styrt av tv`n?
Særlig fredagskvelden er hellig. Kvelden starter selvsagt med hotell cæcar (som mandag, tirsdag, onsdag og torsdag.). Videre er jo "norske talenter" som etter bare èn episodem er blitt en favoritt. Da er klokken blirr 9, og vi rekker akkurat å lage oss noe helgekos, før programmet har enda en halvtime å by på. Og slik fortsetter TV-kvelden med Senkveld osv.
Er det ikke litt trist? Når vi skipper møtet på søndagskvelden på Framnes, for vi heller vil se på tv?
Og når uttrykk vi plukker opp, enten er fra reklame, serie eller film!?
hvis jeg kjeder meg, finner jeg ikke på noe, Nei, jeg skrur på tvn.
Vi er ca 200 elever som bor på internatene her på Framnes, men jeg holder meg på Nesheim, nærmere bestemt i senga eller på stua foran TVn.
jaja.. nok bull fra meg for denne gangen.
Er livene våre styrt av tv`n?
Særlig fredagskvelden er hellig. Kvelden starter selvsagt med hotell cæcar (som mandag, tirsdag, onsdag og torsdag.). Videre er jo "norske talenter" som etter bare èn episodem er blitt en favoritt. Da er klokken blirr 9, og vi rekker akkurat å lage oss noe helgekos, før programmet har enda en halvtime å by på. Og slik fortsetter TV-kvelden med Senkveld osv.
Er det ikke litt trist? Når vi skipper møtet på søndagskvelden på Framnes, for vi heller vil se på tv?
Og når uttrykk vi plukker opp, enten er fra reklame, serie eller film!?
hvis jeg kjeder meg, finner jeg ikke på noe, Nei, jeg skrur på tvn.
Vi er ca 200 elever som bor på internatene her på Framnes, men jeg holder meg på Nesheim, nærmere bestemt i senga eller på stua foran TVn.
jaja.. nok bull fra meg for denne gangen.
fredag 22. februar 2008
Tannlegebesøk
I dag kl 1230 var det min tur til et besøk hos tannlegen. Etter en 50 minutters gåtur i ekte norsk drittvær, ankom jeg tannlegeklinikken våt, og med roser i kinnene! Der møtte jeg en alldeles hyggelig tannlegedame som viste meg inn til tannlegestolen der jeg pent måtte sette meg ned og gape så høyt jeg kunne. (det ble jo ikke så veldig høyt,ettersom min munn ikke er så veldig stor..) Selvom jeg hadde veldig, veldig lyst til å ha null hull, viste bildene av tennene mine noe ananet. For på bildet var det en liten svart flekk i den ene tanna mi. Så om 3 uker må jeg nok ta en ny gåtur fra Hestnes til Hafslo sentrum. Den gangen venter det en borr på meg... Men som den maskin som jeg er, kommer det til å gå fint. Null stress.. :S
torsdag 21. februar 2008
maskin
dette er en maskinmann!!
flott eller hva?
selvom både ragnhild og jeg liker å se på oss selv som maskin, blir vi nok aldri som maskinmannen!!
men vi er litt mer vone,da!
blogglaging, vinterferie!!
Ja da har jeg laget blogg jeg også - Et resultat av ferie i sogn. Er ikke SÅ masse å gjøre når jeg er her , men for all del!! jeg koser meg:)
Denne ferien har gått med på å være leder på barneleir på Lyngmo, jobbe(vaske etter leiren), besøk på Veitastrand hos bestemor og bestefar og ellers slappe av, spise og kose meg. Og det har ikke vært noe problem.
I morgen reiser jeg til Reidun og Tommy i Bergen. Dette betyr at jeg går glipp av første episode av Norske talenter:(
På søndag tøffer Synnøve, Ragnhild og jeg tilbake til Framnes i bilden til Synnøve. det blir konge. da blir det sang og glede i bilen!! gleder meg=)
Her er et bilde fra vakre sogn, hvor jeg har tilbrakt ferien!
Abonner på:
Innlegg (Atom)