Julaften!!

Etter en kveld som dette har jeg ikke annet valg, enn å sitte her i sofaen og smile.
Ved siden av meg ligger storebror og sover i den andre sofaen, mens resten av huset ligger frodelt på ulike soverom, godt fornøyd med dagen og kvelden. Selveste julekvelden!
Ribbelukta henger fortsatt litt igjen her i huset i Sogn, hvor det forøvrig har vært en hvit jul i år.

Jeg må si jeg ble lettere sjokkert da jeg åpnet gaven fra Kristian i kveld. Et fotoapparat!!
Mannen er jo helt gal.
Men det var ikke bare bror sine gaver som fallt i smak. Jeg fikk kjempemasse fint som for eksempel te, lys, kaffe, parfyme, ullsokker, gitar, DVD, klær, t-skjorte i Malin og Marit-motiv, abn på jentebladet Kamille, penger og andre koselige ting.

Så til alle sammen!
Tusen takk for at du har bidratt til at denne kvelden ble så fin.

Snart jul!!

Jeg må bare skrive det ned, for å virkeliggjøre detta her!!

Om 2 uker, bare 2 uker altså, er det 1. søndag i advent!

Det vil ogå si at første semester er ferdig på BiG. Da er vi halvveis dere.
Også er det vel på tide og tenke på hva vi skal igjen til høsten, da?
Noen som veit noe enda?
Snakker vi Bergen eller Oslo elle..? Jeg vl være der dere er!!

Ønskeliste til jul

Selvom jeg har mest lyst til å glefse når jeg ser at julepynten pryder butikkene rundt om her på sørlandet, må jeg innrømme at det egentlig er ganske koselig å se julekuler, pepperkaker og julebrus rundt om kring.

Men grunnen til at jeg egentlig skriver dette innlegget, er jo rett og slett for å informere dere, kjære lesere, hva jeg ønsker meg til jul!! =)
Så hvis du tenker, Ja, Marit skal få en julegave av meg i år, så har jeg laget en liten (egentlig ganske stor) ønskeliste nedenunder.
Egoistisk? ja!!


ting:
- fotoapparat
- epileringsmaskin
- bibeloversikt, sånne små lapper til å sette inn i bibelen for å få overskikt over bøkene
- bibelbok, sånn tøyetui til å legge bibelen inni
- Scrap book ting
- Sex and the City - the movie
- Frustrerte fruer sesong 4 (jaaaaaa!!!)
- romantiske komedier - DVD
- "En shoppoholiker" bøkene
- abn på koselig blad, eks. KK, Det Nye osv.
- kule bilder, maleri

klær:
- lange, hvite, brune, svarte, lilla eller grå singletter
- kul lue til skisesongen
- svart stort eller lilla (silke?) sjal
- skivotter, vand og vindtett
- lang, hvit, tynn genser
- Gavekort på Vero Moda
- Gavekort på sportsbutikk
- Gavekort på Norwegian eller Wideroe, hvis det går ann!?


- hjemmestrikka ullsokker!! =)

Pizza - jøde - kristen!?

Har du noen gang tenkt over første gangen du smakte pizza??
Denne gangen var nok grunnlaget for om du likte pizza, eller ikke!!
Så pizzen god ut?
Var kokken flink?
Hvordan var det etter dine forventninger?
Tenkte du; dette vil jeg spise mer av!!

Dette virker kanskje helt merkelig å skrive om.. men jeg har en liten tanke bak.. veit ikke om paralellen er så god,men.

Kanksje dette eksempelet er bedre!?
Har du noen gang møtt en jøde?
Slik du oppfattet han/henne.. vil ikke det lære deg mer om jødedommen enn noen andre religionsbok ville lært deg?
Tenk, at å komme litt inn på personen vil avgjøre hvordan bilde du har, ikke bare av dette mennesket, men av alle jøder!!

Så kommer poenget med dette lille innlegget...
Vi som kristne sitter med et kjempeansvar! Vi er et mindretall, og vi kjenner nok mange ikke-kristne rundt om kring. Og hvordan de oppfatter deg og meg, vil avgjøre hvilket bilde de har av kristendommen.
Viser vi i måten vi oppfører oss på, det bibelen sier vi skal gjøre?
Viser vi nestekjærlighet?
Hvordan er språket vi bruker?
Baksnakker du mye?

Så herved er utfordringen gitt (like mye til meg selv), lev som en disippe!!
Kanskje det vil bli ringvirkninger

Kanskje du blei litt provosert? Dette er kjempevanskelig, og det er jo ikke noe vi MÅ!!
Husk at det står i bibelen:

For av nåde er dere frelst, ved tro.

Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.

Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.

Efeserne 2, 8-9

en bussjåfør- en mann med godt humør??

Jeg må nesten fortelle om en liten del av min 13 timers lange busstur fra Kristiansand til Sogndal hjem til høstferie. Jeg hadde sikret meg et sete på 2. rekke for å slippe å bli bil(buss)syk og timene gikk...
Da jeg nærmet meg Lærdal, kvalm av kjedsomhet, kom jeg på at jeg kunne jo like greit ta opp telefonen og underholde meg litt. Og siden min veldig gode venninge, Frk Neset i disse dager drar til Uganda, kunne jeg slå 2 fluer i en smekk; Høre stemmen hennes for siste gang på ei god stund og gjøre reisen betydelig koseligere.
Etter en 10-12 minutter med snakking om både det ene og det andre, både latter og en smak av litt mer seriøsitet kommer bussjåføren bak til meg, prikker meg på skulderen og sier at nå må jeg skru av telefonen. Jeg blir litt "tumsen" - hvis det er et ord, men synes ordet passer bra..
I alle fall. Jeg avslutter fort, legger på og spør sjåføren som sikkert var i sine "glade" 50 år.
Han orket ikke å høre på meg sitte og snakke i timesvis i telefon sa han, halveis ropte han ut i bussen. Det måtte jeg skjønne. Jeg hadde visst ingen form for respekt for andre, som kunne sitte sånn og snakke i telefon.
Jeg følte en salig blanding av offentlig latterliggøring av meg som person, men også for sjåføren selv.
Da han var ferdig, og jeg fikk unnskylt meg litt, uten helt å angre noe særlig på det jeg hadde gjort, føler jeg en liten seier over "en bussjåfør med godt humør", for samtlige av de som sitter rundt meg, tar opp telefonen og begynner å snakke i egne mobiltelefoner.
En mor som sitter på setet foran meg tar fram en PC og setter på Donald Duck til sønnen sin, men god lyd som høres godt bakover i bussen.

Det hører også med til historien at jeg har en tendens til å snakke litt høyt, særlig når jeg blir gira. Og det blei jeg jo i denne samtalen. Mulig jeg hadde blitt irritert selv!!

hva om alt sitter i hodet?

Nå kommer nok et forsøk på et djupt innlegg fra frk Johansen.
For noe som jeg har tenkt litt på er nettopp det som jeg har skrevet som oversikt..

En som er superinterissert i Ufoer, som forsker på det, som har ufoplakater på rommet sitt, ja du skjønner... det er de som ser ufoer.

De som tror på spølekser og som synes det er spennende, ser tydelige tegn etter spøkelser både her og der.

En muslim er overbevist over at Allah(?) er den sanne Gud etter å ha lært mye om han og dessa andre gudene.

Hva om jeg er en av disse? Jeg mener Jesus er Guds sønn og alt detta her. Jeg tror på det som står i bibelen og jeg tror på helbredelse og under som skjer i hverdagen. jeg tror at hvis jeg har vondt i hodet, ber om å bli frisk og faktisk blir det, ja da tror jeg det er Gud som har tatt det vonde bort.
Men er dette bare noe jeg har lært meg? på samma måte som en UFOist ser ufoer og en som tror på spøkelser ser spøkelser??

Jeg mener jo ikke helt det jeg skriver her, men alikevel er det noe jeg tenker litt på,da.
Er ikke sikkert dette gav noen mening i det hele tatt, men jeg skjønner hva jeg mener!!

nå savnet er stort...

Nå er det mange av oss pensjonerte Framneselever som har startet på en ny runde med internatliv, som drar ut i den store verden eller som begynner på det tøffe studentlivet.
Det er ikke alltid like lett å være ny, og med all spenningen i kroppen kan følelsene mer svingende en svingingen i en berg og dalbane. Det har i alle fall jeg erfart på kroppen.
Da er det godt at vi har noen som har fått i gave og lage musikk! en av de som har denne gaven, er Kirk Franklin som har skrevet denne sangen.



My life is in your hands

You don't have to worry
And don't you be afraid
Joy comes in the morning
Troubles they don't last always
For there's a friend named Jesus
Who will wipe your tears away
And if your heart is broken
Just lift your hands and say

I know that I can make it
I know that I can stand
No matter what may come my way
My life is in your hands


So when your tests and trials
They seem to get you down
And all your friends and loved ones
Are nowhere to be found
Remember there's a friend named Jesus
Who will wipe your tears away
And if your heart is broken
Just lift your hands and say

I know that I can make it
I know that I can stand
No matter what may come my way
My life is in your hands


With Jesus I can take it
With Him, I know I can stand
No matter what may come my way
My life is in your hands

fluer

Etter mye jobbing og lite fri, var det fantastisk å legge seg ned på sofaen og sove her en dag. På god vei inn i drømmeland, hører jeg en lyd som ikke minner om noe herlig drøm. Nei, da var det 2 fluer som hadde en intern konkurranse som gikk ut på å sette seg flest ganger i ansiktet mitt.
Jeg ble utrolig frustrert. Kastet rundt meg med armene og skreik for å få dem vekk. Dette syntes fluene var kjempemoro. og de fløy enda fortere rundt hodet mitt og "bzzzze"-lyden ble sterkere og sterkere.
Jeg kom over flueepisoden, fikk sovet litt, og var litt mer opplagt til en ny dag på jobb borte på gamlehjemmet her i bygda.
Da jeg kom opp fra lunch og inn på stua der pasientene sitter ser jeg at en av mannfolka sitter og ler og koser seg helt for seg selv. Jeg går naturligvis bort og spør hva det er.
Han har fått seg en ny venn. Nemlig ei flue som sitter på foten hans. "Se!" Nærmest roper han ut i glede. "Nå er den på hånda mi!" Han beveger den andre hånda forsiktig bort for å prøve å klappe til den, men bommer kraftig.
Resten av vakta mi hører jeg fra denne mannen; "Marit, har du sett flua mi?"

Det hele ble bare komisk for meg. Jeg trodde virkelig ingen hadde noe glede av fluer, men ingenting er visst så galt at det ikke er godt for noe!!

Jeg blei til og med så opptatt av denne hendelsen at jeg måtte prøve å finne noe ut av denne episoden, men har ikke finni ei djupere meining. Jeg er nok ikke seriøs eller dyp nok.

å glede seg!

Det er fantastisk å bli overrasket av en pakke, en telefonsamtale, et party, et godt måltid eller andre ting som gjør dagen enda litt bere enn den allerede var.
Men jeg lurer på om det er like gøy å vite det på forhånd!?

Nå har Ragnhild og jeg etter mye om og men bestillt tur til Kypros. Vi reiser uspesifisert 14. august. Reisen er bestillt, nettopp for å ha noe å glede seg til. Vi kunne nok fått en billigere tur hvis vi hadde bestilt dagen før avreise, men da kunne jeg jo ikke sitti her og skryti av at jeg skal til Kypros!
Nå tenker jeg stadig vekk på solen, stranden, cola'n og badingen vi i ei uke skal kose oss med.

Om ei uke har min kjære storesøster termin og skal føde en liten gutt. Tiden i det siste har gått på å glede seg. Kunne ikke vært foruten denne tiden. (selvom tiden godt kunne gått enda litt fortere)
Når jeg gleder meg, lader jeg på mange måter opp også og innstiller meg på det som skal skje.



Ja!! Her er noe jeg gleder meg til:
- å bli tante (1. august) - bildet, blomsten og bien
- Kypros!! =) (14. -21. august)
- ferie ( 11. august)
- Bibelskolen i Grimstad (23. august)
- Kirk Franklin konsert (9. september)
- skisesongen (vinteren)
- Framnes reunion (om 5 år)



Det er sunt å glede seg, men man må være tilstede i øyeblikket samtidig. må finne rett balanse=)

rtfyguhjikjuhygtfr

ølrgkj asøldiof apsdoihf poweriueiu poirewih åoeirh poidhv poihfvåioqefjvåefihv ijvj jinåifjv åioj j poifhvnvj i poieiefjrfe åerjiffhqeådfpjoifv dfpfkdfvpasdkf dpovj ådpfoiv åasdiojf wqbejkf åp0oiu hp0m
jråeijf qw¨'e+0fj qwe¨f9jc
a¨divjcavndaoidhvadsfn fvjiofdopjkfdas dfvåpokdb cv dbobvcsfovc vfolk bdfl cxvkfd v k d k eføoknv pøoifvn podjffv b asdpooijsdfv æåsfdpvjsfd idfvhbvdf fdv
åoijdf bcvokjfgvbgf
sdfdovbinfbg fgb
dfionigfb jfdv¨'
dfvnåsdfpiojvåodifjdidfing
dfåoighrugweprgheprwg

"I BLAME SOGN!!"

"Sorry seems to be the hardest word"

.. synger et boyband i en sang. Dette er feil! for det vanskeligste ordet å si er nok "hade".
Dette har jeg opplevd på kroppen nå flere ganger. Den første gangen, litt mer alvorlig enn den andre, men ukoselig var felles for begge opplevelsene.
Første avskjeden som satt seg fast var avskjeden med Hadeland for nå 3 år siden, da mamma og pappa flyttet for godt til Sogn. Da ble det takk og farvel med Hadeland, noe som viste seg å bli vanskeligere enn jeg trodde og førte til sykemelding og dårlig stemning.
Men ingen ting er så vondt at det ikke er godt for noe. For om ikke mamma og pappa hadde flyttet til Sogn, hadde ikke jeg begynt på Framnes. Og Framnes viste seg jo å være DIGG!
Å være avgangselev på Framnes har vært helt fantastisk. Og alle vennene en får på en internatskole som Framnes er nesten ubeskrivelig. Folka der er jo helt fantastiske. Og det siste året kunne jeg ikke hatt for uten.
Men denne tiden måtte jo også bli ferdig. Og et nytt avskjed sto for dør. Og tro meg, det var trist! Tårene lå nok lett tilgjengelig fra før, etter en miskykket muntlig eksamen tidligere på dagen som også krevde sitt av tårereportuaret mitt, men tårene kom da det var tid for å si hade med halvøya der jeg bodd og tilbrakt de siste 3 årene av livet mitt.

Men et tårevåt farvell er likevel godt. Det betyr bare at jeg har hatt det bra, og at jeg kommer til å savne alt det jeg har fått oppleve under Framnestiden og vennene jeg har fått.


Denne gjengen her er det ikke rart jeg har blitt glad i, og at det var vanskelig å ta avskjed med..

Bergens heldigste jenter

Tirsdag formiddag satt vi noen jenter og planla bursdagen til ei av mine beste venninder, Marit. Vi fant ut at det hadde virkelig vært gøy om vi hadde fått tak i billetter til premieren på "Sex and the City" the movie. Men vi regnet jo med at alle billettene var long gone. Men da vi gikk inn på internett så vi at kl 2100 i KP 2, en litt mindre sal på Bergen kino, var det ingen solgte billetter, Mens på alle andre forestillinger var alt utsolgt. Vi blei kjempeglad og ikke minst forundret og bestillte med det samme. 4 flotte billetter midt i salen. Vi ringte også Egon restaurant og bestilte bord, ordnet så vi fikk låne bil og alt var klart for at bursdagsfeiringen skulle starte.
Etter mye skryting og gledessnakk over dagen som skulle komme ,var det endelig klart for selve bursdagen. Det var meget god stemning i bilen på vei inn til Bergen by og vi trappet opp på den rosa løpreren utenfor kinoen ikledd kjoler og høye sko og var klare for å hente billettene våre.

Dialog med damen i skranken:
Synnøve: Hei, vi skulle ha hentet noen billetter som er reservert på Ragnhild Tufteland vi. Sex and the City billetter kl 2100.
Dame: Ja et lite øyeblikk. (det går en liten stund) Hmm.. det var rart, jeg prøver igjen. Jeg kan ikke finne billettene deres skjønner du.
Synnøve: Ja ok. (vi merker at noe ikke er som det skal, og begynner å bli nervøse der vi står bak Synnøve.
Dame: Desverre, jeg kan ikke finne noen billetter. Men prøv i den andre skranken. Kanksje hun klarer det.
Vi er kjempespente og kjempeskuffa så en sog samme tid. Stemningen som for noen minutter siden var nådd et toppnivå, var nå ganske laber.
Vi tuslet bort i køen til den andre skranken og begynte på nytt.
Synnøve: Hei, vi har reservert noen plasser på Ragnhild Tufteland til Sex and the City i kveld kl 2100.
dame2: Ja, skal vi se her. (vi flokker oss rundt Synnøve og venter på å høre hva damen har å si. det går litt tid. Vi ser på hun at noe ikke er som det skal. ) Beklager altså, men jeg kan ikke fine deres billetter.
(vi prøver å skyte inn litt informasjon om når vi besillte. det var på tirsdag. vi hadde bestillet over internett og fått plasser i KP2 kl 2100. Damen smiler lurt og roper på en mann som står ved siden av, omringet av damer ikledd flotte kjoler i annlednig premieren.
Damen: Veit du hva? det er disse jentene som har klart å bestillt billetter til Sex and the City i KP2 kl 2100 i kveld. (Vi skjønner ingen ting, og bare stå der med foldede hender og håper dette vil ordne seg)
Mannen: Jasså, det er dere det,ja. Dere skjønner, disse billettene var lagt ut ved en feiltakelse. De er egentlig ikke til salg. Et firma har kjøpt opp den salen. Men ved en feiltakelse har de billettene blitt lagt ut for salg 10 minutter på tirsdag.
jeg sier: Men hva skjer da?
mannen: Dere får billetter til KP1 istedenfor. Premièrekvelden! Vi har lagt igjen noen billetter i tilfelle det skulle skje noe som dette.

Og slik fikk vi billetter til premieren som egentlig var solgt ut 15. mai. Mannen som hentet billettene våre kunne gledelig si at plassene vi hadde fått var noen av de beste plassene i hele salen, og senere ble vi omtalt som Bergens heldigste jenter.

Dagen ble helt fullkommen. Vi hentet kinobilllettene, dro opp på Fløyen med is og jordbær og satt der og nøyt solen og utsikten. Etterpå gikk vi på Egon og spiste deilig mat, før vi igjen trappet opp på den rosa løperen og nøyt den 2 timer og 20 minutters lange filmen.

New York

Jeg har vært på mange spennede steder og fått mange gode minner fra hver enkelt plass.
Skoletur til Tunisia med kamelsafari 2 dager i Sahara, bading, soling, tilnærma lik ørkenrally med kjøring i sanddynene og bort til der hvor Star Wars ble filmet inn og eller soppleve Tunisias kultur.
Chamonix var jo DRITGØY! Å kjøre i ny puddersnø i sola nedover fjellet er muligens den beste følelsen jeg noen gang har hatt. Det kribler i beina bare jeg skriver om det.
Familieturer til syden er jo også alltids koselig.
Men den kuleste plassen jeg har vært, må være New York, nærmere bestemt Manhattan. Jeg var så heldig å få besøke denne byen i November, New York og 2 andre stater i USA.
"The City that never sleeps" blir det kalt, og det er ikke tull en gang. Jeg opplevde aldri å gå i en gate aleine. Det var folk over alt. Og alle mulige forskjellige slags folk. Jeg så ortodokse jøder; sortkledd og med langt skjegg, der var Hip Hop folk, punkere, nonner og mange pene mennesker. Det var noe som var litt spesielt med særlig jentene der, synes jeg. Alle var så pyntet hele tiden, bare på vanlige dager også. Høye sko, masse sminke, stelte negler og gjennomført stil.
Og menneskene der var så åpne. Sto jeg i kø på en klesbutikk, snakket de andre i køen til meg som den største selvfølge. Og de syntes det var kjempespennende at jeg var fra Norge.
På en butikk der jeg kjøpte meg noen øredobber kom jeg i snakk med en kar som jobbet i butikken og hjalp meg litt. Han spurte faktisk om han kunne få nr mitt så vi kunne møtes igjen seinere. Hehe.. jeg ble helt satt ut, og forklarte at det var ikke noe vits i. Rødmende betalte jeg og gikk fort ut igjen. Dette er jo sånn vi ser på amerikanske filmer, ler av og tenker at sånt skjer jo ikke i virkeligheten. Men besøk New York, og finn ut at sånn er det faktisk der.
Og byen er helt fantastisk i seg selv. Luktene, de høøøye bygningene som en kan få høydeskrekk bare av å se på, Starbucks, 5th Avenue, Hard Rock Cafè, Time Square, frihetsgudinnen og mye, mye mer.
Her er noen bilder fra turen vår i slutten av november 2007.










Mitt reisetips er herved New York. =)

null stress, russedress?

Da var den etterlengtede russefeiringen overstått.
Det var helt merkelig å ikke være den lille ungen som spurte: "Kan jeg få russekort?" , men faktisk være russen som delte det ut. Og det var til stor glede for mange. Det er vel egentlig ingen som leser det som står, men går til klassekameratene sine og måler hvem som har fått flest, før det trolig kastes i søpla. Ungene elsket oss - alle andre hatet oss. Og det er ikke så rart. Jeg merket det selv at når den røde buksen var på, levde jeg etter mottoet:

"Alt er lov i krig, kjærlighet og russetiden". Uten at jeg greier mer ut om den saken..

At 12 år med skolegang snart er ferdig, må jo feires på en eller annen måte. Det er jo helt uvirkelig. så lenge jeg kan huske, har jeg gått på skole. Nå skal jeg plutselig slutte. Ingen prøver, tentamner, lekser eller elevsamtaler. Nå starter alvoret!!
Men det skal bli godt med et friår nå før jeg virkelig tråkker ut i den virkelige verden.
Håper det blir digg på Big.

Å stå på ski!!

Hva er det beste du veit?
Er det å strikke, bade, synge, danse, lese ei god bok, spille volleyball eller fotball, eller kanksje å stå på ski? det sistnevnte er absolutt det beste jeg veit. ingen ting er som å stå på telemark. Alle tanker forsvinner og det handler kun om å renne nedover bakken med følelsen av pudder under skiene, og gjerne helt opp til rompa:)

For meg er det viktig å lovsynge Gud og takke for at jeg har det så bra. Men jeg får det ikke nødvendigvis ut ved å synge. Jeg er ikke veldig glad i å synge i full offentlighet alltid, selvom det av og til kan være deilig, hvis en klarer å stenge omverdenen ute.
Det jeg prøver å si er at det finnes mange måter å lovsynge på. Og jeg tenker at den beste måten å gjøre det på, må jo være å vie det du liker aller best, til Gud!? Når jeg står på telemark, prøver jeg å gjøre dette for Gud. Som en takk for at jeg får gjøre det! Skjønner?
Kanksje dette kan være noe du kan tenke på neste gang du gjør det du liker aller, aller best?

legger ved noen bilder fra turen til Chamonix med Framnes. Dette er noe av det kuleste jeg har vært med på, og det blir uten tvil ikke den siste ganger jeg besøker de franske alpene.