"Sorry seems to be the hardest word"

.. synger et boyband i en sang. Dette er feil! for det vanskeligste ordet å si er nok "hade".
Dette har jeg opplevd på kroppen nå flere ganger. Den første gangen, litt mer alvorlig enn den andre, men ukoselig var felles for begge opplevelsene.
Første avskjeden som satt seg fast var avskjeden med Hadeland for nå 3 år siden, da mamma og pappa flyttet for godt til Sogn. Da ble det takk og farvel med Hadeland, noe som viste seg å bli vanskeligere enn jeg trodde og førte til sykemelding og dårlig stemning.
Men ingen ting er så vondt at det ikke er godt for noe. For om ikke mamma og pappa hadde flyttet til Sogn, hadde ikke jeg begynt på Framnes. Og Framnes viste seg jo å være DIGG!
Å være avgangselev på Framnes har vært helt fantastisk. Og alle vennene en får på en internatskole som Framnes er nesten ubeskrivelig. Folka der er jo helt fantastiske. Og det siste året kunne jeg ikke hatt for uten.
Men denne tiden måtte jo også bli ferdig. Og et nytt avskjed sto for dør. Og tro meg, det var trist! Tårene lå nok lett tilgjengelig fra før, etter en miskykket muntlig eksamen tidligere på dagen som også krevde sitt av tårereportuaret mitt, men tårene kom da det var tid for å si hade med halvøya der jeg bodd og tilbrakt de siste 3 årene av livet mitt.

Men et tårevåt farvell er likevel godt. Det betyr bare at jeg har hatt det bra, og at jeg kommer til å savne alt det jeg har fått oppleve under Framnestiden og vennene jeg har fått.


Denne gjengen her er det ikke rart jeg har blitt glad i, og at det var vanskelig å ta avskjed med..

Bergens heldigste jenter

Tirsdag formiddag satt vi noen jenter og planla bursdagen til ei av mine beste venninder, Marit. Vi fant ut at det hadde virkelig vært gøy om vi hadde fått tak i billetter til premieren på "Sex and the City" the movie. Men vi regnet jo med at alle billettene var long gone. Men da vi gikk inn på internett så vi at kl 2100 i KP 2, en litt mindre sal på Bergen kino, var det ingen solgte billetter, Mens på alle andre forestillinger var alt utsolgt. Vi blei kjempeglad og ikke minst forundret og bestillte med det samme. 4 flotte billetter midt i salen. Vi ringte også Egon restaurant og bestilte bord, ordnet så vi fikk låne bil og alt var klart for at bursdagsfeiringen skulle starte.
Etter mye skryting og gledessnakk over dagen som skulle komme ,var det endelig klart for selve bursdagen. Det var meget god stemning i bilen på vei inn til Bergen by og vi trappet opp på den rosa løpreren utenfor kinoen ikledd kjoler og høye sko og var klare for å hente billettene våre.

Dialog med damen i skranken:
Synnøve: Hei, vi skulle ha hentet noen billetter som er reservert på Ragnhild Tufteland vi. Sex and the City billetter kl 2100.
Dame: Ja et lite øyeblikk. (det går en liten stund) Hmm.. det var rart, jeg prøver igjen. Jeg kan ikke finne billettene deres skjønner du.
Synnøve: Ja ok. (vi merker at noe ikke er som det skal, og begynner å bli nervøse der vi står bak Synnøve.
Dame: Desverre, jeg kan ikke finne noen billetter. Men prøv i den andre skranken. Kanksje hun klarer det.
Vi er kjempespente og kjempeskuffa så en sog samme tid. Stemningen som for noen minutter siden var nådd et toppnivå, var nå ganske laber.
Vi tuslet bort i køen til den andre skranken og begynte på nytt.
Synnøve: Hei, vi har reservert noen plasser på Ragnhild Tufteland til Sex and the City i kveld kl 2100.
dame2: Ja, skal vi se her. (vi flokker oss rundt Synnøve og venter på å høre hva damen har å si. det går litt tid. Vi ser på hun at noe ikke er som det skal. ) Beklager altså, men jeg kan ikke fine deres billetter.
(vi prøver å skyte inn litt informasjon om når vi besillte. det var på tirsdag. vi hadde bestillet over internett og fått plasser i KP2 kl 2100. Damen smiler lurt og roper på en mann som står ved siden av, omringet av damer ikledd flotte kjoler i annlednig premieren.
Damen: Veit du hva? det er disse jentene som har klart å bestillt billetter til Sex and the City i KP2 kl 2100 i kveld. (Vi skjønner ingen ting, og bare stå der med foldede hender og håper dette vil ordne seg)
Mannen: Jasså, det er dere det,ja. Dere skjønner, disse billettene var lagt ut ved en feiltakelse. De er egentlig ikke til salg. Et firma har kjøpt opp den salen. Men ved en feiltakelse har de billettene blitt lagt ut for salg 10 minutter på tirsdag.
jeg sier: Men hva skjer da?
mannen: Dere får billetter til KP1 istedenfor. Premièrekvelden! Vi har lagt igjen noen billetter i tilfelle det skulle skje noe som dette.

Og slik fikk vi billetter til premieren som egentlig var solgt ut 15. mai. Mannen som hentet billettene våre kunne gledelig si at plassene vi hadde fått var noen av de beste plassene i hele salen, og senere ble vi omtalt som Bergens heldigste jenter.

Dagen ble helt fullkommen. Vi hentet kinobilllettene, dro opp på Fløyen med is og jordbær og satt der og nøyt solen og utsikten. Etterpå gikk vi på Egon og spiste deilig mat, før vi igjen trappet opp på den rosa løperen og nøyt den 2 timer og 20 minutters lange filmen.

New York

Jeg har vært på mange spennede steder og fått mange gode minner fra hver enkelt plass.
Skoletur til Tunisia med kamelsafari 2 dager i Sahara, bading, soling, tilnærma lik ørkenrally med kjøring i sanddynene og bort til der hvor Star Wars ble filmet inn og eller soppleve Tunisias kultur.
Chamonix var jo DRITGØY! Å kjøre i ny puddersnø i sola nedover fjellet er muligens den beste følelsen jeg noen gang har hatt. Det kribler i beina bare jeg skriver om det.
Familieturer til syden er jo også alltids koselig.
Men den kuleste plassen jeg har vært, må være New York, nærmere bestemt Manhattan. Jeg var så heldig å få besøke denne byen i November, New York og 2 andre stater i USA.
"The City that never sleeps" blir det kalt, og det er ikke tull en gang. Jeg opplevde aldri å gå i en gate aleine. Det var folk over alt. Og alle mulige forskjellige slags folk. Jeg så ortodokse jøder; sortkledd og med langt skjegg, der var Hip Hop folk, punkere, nonner og mange pene mennesker. Det var noe som var litt spesielt med særlig jentene der, synes jeg. Alle var så pyntet hele tiden, bare på vanlige dager også. Høye sko, masse sminke, stelte negler og gjennomført stil.
Og menneskene der var så åpne. Sto jeg i kø på en klesbutikk, snakket de andre i køen til meg som den største selvfølge. Og de syntes det var kjempespennende at jeg var fra Norge.
På en butikk der jeg kjøpte meg noen øredobber kom jeg i snakk med en kar som jobbet i butikken og hjalp meg litt. Han spurte faktisk om han kunne få nr mitt så vi kunne møtes igjen seinere. Hehe.. jeg ble helt satt ut, og forklarte at det var ikke noe vits i. Rødmende betalte jeg og gikk fort ut igjen. Dette er jo sånn vi ser på amerikanske filmer, ler av og tenker at sånt skjer jo ikke i virkeligheten. Men besøk New York, og finn ut at sånn er det faktisk der.
Og byen er helt fantastisk i seg selv. Luktene, de høøøye bygningene som en kan få høydeskrekk bare av å se på, Starbucks, 5th Avenue, Hard Rock Cafè, Time Square, frihetsgudinnen og mye, mye mer.
Her er noen bilder fra turen vår i slutten av november 2007.










Mitt reisetips er herved New York. =)