mørkeredd!!

Hva er det med mørket som er så skummelt?
Denne påsken har jeg vært alene hjemme i huset, med unntak fra et fantastisk koselig besøk av gode venner på begynnelsen av ferien.
Å være alene på dagen er null stress. Bare sitte ute i solen, bake rundstykker, se på tv, slappe av osv. Men med en gang det begynner å bli mørkt ute, stivner jeg til. Jeg er fullstendig obs på alle lyder som måtte komme, øynene mine er overalt. Det er kjempeslitsomt... TVn må selvsagt være på hele tiden for å få tankene vekk.
1. etasjen er et ikke-tema, og hvis jeg av en eller annen grunn må gå ned dit, løper jeg så fort jeg kan ned, og løper opp igjen med hjertet godt opp i halsen og tårene lett tilgjengelig.
Og når jeg har kommet meg i seng, og ligger og svetter under dyna fordi det er så varmt, tør jeg ikke ta ut armer eller bein fordi jeg er redd noen skal ta dem. Men når jeg våkner dagen etter, føler jeg meg trygg sm bare det.
Det er jo bare tåpelig! og det er jeg fullt klar over.
Og hvorfor er det ikke skummelt når man er 2, men med en gang man er alene blir det så skummelt?
Håper dette er noe jeg vokser av meg...
Men englene passer på meg:) Heldigvis!!

testresultat

etter en yrkestest jeg tok på NAV sine hjemmesider, er dette resulatatet jeg fikk:

Tiltaksområdet

Dette er arbeid med prosjekter og tiltak, arbeid som ikke kan gjøres til rutine, arbeid som krever initiativ og handling, at beslutninger tas under usikkerhet og press, f.eks. bedriftsledelse, salg, entreprenørvirksomhet, reportasjearbeid og politisk arbeid. Interesse for dette området betyr at du ønsker utfordrende og spennende oppgaver. Du liker å gjøre deg bemerket, du vil være med der ting skjer, og du vil være med og bestemme hva som skal skje. Du liker å påvirke andre mennesker. Du liker å diskutere, konkurrere og hevde deg. Yrker har forskjellige krav til utdanningsnivå. Det er viktig at du vurderer hvor mye utdanning du er motivert for å ta og hva du mener at passer for deg. Her må du bygge på erfaringer fra den skolegang du allerede har.

Når blir en voksen?

Dette spørsmålet har vert et av flere diskusjonstemaer Ragnhild og jeg har hatt på skibussen i det siste.
Da vi var barn, tenkte vi at når en ble konfirmert; da var en voksen! Og selvom jeg på konfirmasjonsdagen følte meg ganske så stor, merket jeg fort at jeg ikke var så innmari voksen alikevel.

Men når en begynner på videregående, og jeg for min del flyttet hjemmefra; DA blir man vel voksen. Slipper å spørre mamma og pappa om lov til å reise på ting, og styrer sånn nogenlunne min egen økonomi. Problemet er bare at det er mamma og pappa som er inntektskilden. Så følelsen av å være voksen var enda ikke kommet for min del.

Men når en blir 18,da? Da blir man jo myndig og greier. Men jeg kan ikke si at jeg følte meg voksen da heller.(du kan jo vurdere selv, ut ifra bildet som ble tatt på min 18års dag). Nå er jeg forøvrig 19 år og føler meg ikke særlig voksen enda.
Nå tenker jeg at når jeg flytter helt for meg selv, får meg jobb og eventuelt familie eller no. DA er jeg der tenker jeg.
Men hva sier dere?? Når blir en voksen?

Karakterer og Rangering

Hva er din favoritt tv-serie, eller favorittfarge? Hva er det beste du veit på brødskiva eller hvem er din beste venn? Hvem er best i idretten eller hobbyen du driver med? Hvem får best karakter, eller nest best.. Er det slik at alt må rangeres? og gjør vi dette ubevisst?

Tenk, en skal ha den beste turvennen, eller best lese-til-prøvekompis, beste venn...

Jeg elsker å stå på telemark. Følelsen av å kjenne snøen under skiene enten i løpya eller utenfor i løssnøen er helt fantastisk. Følelsen av å reise bort fra verden, og bare renne nedover på ski - ubeskrivelig! Telemark er derfor naturligvis min fordypningsidrett her på Framnes.
Jeg vil kjøre så fort eller sakte jeg vil, og jeg vil kjøre akkuratt hvor jeg vil, uten å måtte tenke på en korrekt telemarksstil. (Jeg liker ikke å konkurrere)

Men etter vi fikk karakterene i telemark, ble litt denne frihetsfølelsen ødelagt. Vi ble rangert og satt opp mot hverandre. Da handlet det ikke om hvor gøy det er å stå på ski, men hvem som er best!! Og i tillegg hadde en teoridel masse å si på karakteren vi fikk. provoserende!! Jeg har ikke valgt å gå idrettslinje for å få flere teorifag. men dette er jo en annen sak.

Jeg ble kjempeskuffa over karakteren, særlig fordi læreren som satte karakteren virkelig har peiling og har gitt en helt rettferdig karakter! Og når jeg står på ski med de som jeg alltid står på ski sammen med, veit jeg at de er bedre enn meg. Sånn har jeg ikke tenkt før.

Har ikke tenkt ferdighet verken på de eller på meg,

satt opp mot hverandre..

Men for all del.. jeg skjønner at det må settes karakter!!

Jeg blir vel ikke ferdig med rangeringen etter Framnes heller.

Det er trolig bare en smaksprøve på "den virkelige verden".

Der venter den beste jobbsøknaden, hvem har best inntekt,

best utdanning, best yrke, best kjæreste osv...

Ønsk meg lykke til der ute!!