fluer

Etter mye jobbing og lite fri, var det fantastisk å legge seg ned på sofaen og sove her en dag. På god vei inn i drømmeland, hører jeg en lyd som ikke minner om noe herlig drøm. Nei, da var det 2 fluer som hadde en intern konkurranse som gikk ut på å sette seg flest ganger i ansiktet mitt.
Jeg ble utrolig frustrert. Kastet rundt meg med armene og skreik for å få dem vekk. Dette syntes fluene var kjempemoro. og de fløy enda fortere rundt hodet mitt og "bzzzze"-lyden ble sterkere og sterkere.
Jeg kom over flueepisoden, fikk sovet litt, og var litt mer opplagt til en ny dag på jobb borte på gamlehjemmet her i bygda.
Da jeg kom opp fra lunch og inn på stua der pasientene sitter ser jeg at en av mannfolka sitter og ler og koser seg helt for seg selv. Jeg går naturligvis bort og spør hva det er.
Han har fått seg en ny venn. Nemlig ei flue som sitter på foten hans. "Se!" Nærmest roper han ut i glede. "Nå er den på hånda mi!" Han beveger den andre hånda forsiktig bort for å prøve å klappe til den, men bommer kraftig.
Resten av vakta mi hører jeg fra denne mannen; "Marit, har du sett flua mi?"

Det hele ble bare komisk for meg. Jeg trodde virkelig ingen hadde noe glede av fluer, men ingenting er visst så galt at det ikke er godt for noe!!

Jeg blei til og med så opptatt av denne hendelsen at jeg måtte prøve å finne noe ut av denne episoden, men har ikke finni ei djupere meining. Jeg er nok ikke seriøs eller dyp nok.