Det var helt merkelig å ikke være den lille ungen som spurte: "Kan jeg få russekort?" , men faktisk være russen som delte det ut. Og det var til stor glede for mange. Det er vel egentlig ingen som leser det som står, men går til klassekameratene sine og måler hvem som har fått flest, før det trolig kastes i søpla. Ungene elsket oss - alle andre hatet oss. Og det er ikke så rart. Jeg merket det selv at når den røde buksen var på, levde jeg etter mottoet:
At 12 år med skolegang snart er ferdig, må jo feires på en eller annen måte. Det er jo helt uvirkelig. så lenge jeg kan huske, har jeg gått på skole. Nå skal jeg plutselig slutte. Ingen prøver, tentamner, lekser eller elevsamtaler. Nå starter alvoret!!
Men det skal bli godt med et friår nå før jeg virkelig tråkker ut i den virkelige verden.
Håper det blir digg på Big.
